Bilder på stein

  

Josarsaklubben, Ofoten

Kilde: Museum Nord
Opphavsrett: Bjørn Helberg
Vilkår for bruk:

Over hele verden har mennesker laget bilder på stein. Det er brukt forskjellige teknikker; noen bilder er hugget eller skåret i berget, andre er slipt inn i steinen, og noen er malt på bergveggen. De som er slipt, skåret eller hugget kalles helleristninger. Bildemotivene varierer over tid og fra sted til sted.

I Norge finner vi to motivgrupper blant helleristningene: Fangstristninger og jordbruksristninger. Fangstristninger viser ofte naturalistiske dyr. Elg, rein og hval er vanlige motiver i Nordland. Jordbruksristningene avbilder mest båter, mennesker og fotspor. Både fangstristninger og jordbruksristninger viser i tillegg geometriske figurer. Det er ikke funnet jordbruksristninger i nordre Nordland.

Bergmalerier finner vi i dype huler som havet har gravd ut, eller på bergvegger i friluft. Malerienes motiver omfatter både dyr, geometriske figurer og mennesker. Menneskefigurer er mest typisk for maleriene i de dype hulene. I ni dype huler i Norge er det funnet forhistoriske malerier (Norsted 2006: 12-13). Fire av de ni hulene ligger i Vest-Lofoten, en ligger i Salten, to på Helgeland og to i Nord-Trøndelag.


Tolkninger
Arkeologer og andre fagfolk har forsøkt å tolke bergbildenes betydning. Man kan aldri bli helt sikker på hva fortidens mennesker har ønsket å uttrykke, men gjennom forskjellige tilnærmingsmåter kan man komme fram til troverdige forslag. Valg av motiv og motivenes plassering i landskapet er viktige kriterier for tolkningsforslagene. Alderen til en bergbildelokalitet kan også være av betydning for tolkningen. Når man kjenner alderen, er det naturlig å tolke bergbildene i lys av det samfunnet som eksisterte samtidig.

Maleriene i de dype hulene blir tolket i en mystisk, religiøs, seremoniell eller rituell sammenheng. Det skyldes delvis motivvalget: Noen av de avbildete menneskefigurene kan synes å delta i ritualer eller seremonier. Men først og fremst skyldes det at vi oppfatter hulene som litt mystiske i seg selv; en fuktig og halvmørk verden, som leder tankene til kontraster mellom liv og død, overjordisk kontra underjordisk, overgang fra barn til voksen m.m.

Bergbilder i friluft ligger ofte godt synlige langs fortidens ferdselsveier, og de fleste fangstristningene ligger i nær tilknytning til hav eller vann. I noen tilfeller har man funnet bergbilder høyt til fjells, uten vannkilder i nærheten, men ved nærmere undersøkelser har det som oftest vist seg at et elveleie eller et bekkefar fantes i nærheten da bergbildene ble laget. Landskapet har forandret seg mye gjennom tusenvis av år. En viktig forskjell er at havet sto høyere i steinalderen enn det gjør i dag. Det kommer av at jordskorpa var nedpresset under istiden og at issmeltingen gikk fortere enn landhevingen. Bergbilder som i dag ligger mange meter over havet, kan tidligere ha ligget i strandkanten.  

Det er foreslått flere ulike tolkninger av bergbilder i friluft: En vanlig oppfatning er at fangstmotiver og jordbruksmotiver uttrykte ønske om god jakt / godt fiske og god grøde. Ofte settes bergbildene i sammenheng med steder for rituelle offerhandlinger. Det hevdes også at bergbildene fungerer som uttrykk for sosial og kulturell tilhørighet, eller rett og slett var en slags skilting av landskapet, som fortalte noe om ressursgrunnlaget i området og ga en beskrivelse av stoppesteder langs ferdselsåra.

Datering
Det er ikke mulig å vite den nøyaktige alderen på en bergbildelokalitet. For å anslå en alder, bruker man ofte strandlinjedatering. Da forutsetter man at lokaliteten opprinnelig lå i strandkanten, og så finner man ut hvor lenge det er siden havet sto helt opp til lokaliteten. En annen metode er å lete etter daterbart materiale fra en nærliggende aktivitetsplass eller boplass. Radiokarbondatering kan gi oss nokså nøyaktig alder på organiske rester. Vi kan likevel ikke være sikre på at den aktivitetsplassen eller boplassen vi daterer har eksistert samtidig som bergbildene ble laget. For at vi skal bli sånn noenlunde sikre på alderen til forskjellige typer bergbilder, må vi sammenligne svært mange dateringer. Mange dateringer som viser samme tendens, sannsynliggjør en bestemt tidsperiode.

En svært grov dateringsoversikt:

Fangstristninger: Eldre og yngre steinalder (10 000 f. Kr. – 1800 f. Kr)
Bergmalerier: Yngre steinalder og bronsealder (4000 f. Kr. – 500 f. Kr)
Jordbruksristninger: Bronsealder (1800 f. Kr – 500 f. Kr.)

Årstallene definerer de nevnte hovedperiodene. De dateringene vi har av lokaliteter med bergbilder sammenfaller ikke nøyaktig med hovedperiodene. Det finnes for eksempel unntak når det gjelder bergmalerier: Ved et par tilfeller har man datert malerier til middelalderen. Og når det gjelder jordbruksristninger, kan enkelte være yngre enn bronsealder. Det er dessuten ikke sånn at alle arkeologene er enige om de dateringene som er foreslått. Det diskuteres blant annet om slipte helleristninger er eldre enn hogde helleristninger.