Da Sortlandsjekta blei kapra

  

Tegning av Atle Paulsen, fra Sortland bygdebok. Gård og slekt. Del II.

Kilde: Atle Paulsen
Opphavsrett: Atle Paulsen
Vilkår for bruk:

Abel Ellingsen hadde seks brødre som også eide jekt. Det fortelles at det vakte oppsikt i Bergen når de sju brødrene la fartøyene sine på rekke der nede og leverte tørrfisken. Ikke nok med det, to søstre av «Ellingsan» var gift med jekteskippere. I 1784 fikk Abel Ellingsen bevilling som gjestgiver og handelsmann. Det siste omfatta tillatelse til å selge tobakk. Samtidig begynte han å sikre seg gårdparter, blant annet brukte han en del av Spjutvika som slåttemark. Han dreiv aktivt som fisker i Lofoten, og var i 1785 blant de mange som blei bøtelagt for å ha fiska noen dager for tidlig med line der. I de rike fiskeårene på 1790-tallet fortsatte veksten på Sortland. Så snudde situasjonen brått da århundret endte, og kysten gikk inn i en av de verste periodene vi kjenner. Naboen Isach Johnsen slutta snart som jekteskipper, men Abel fortsatte, tross uår og krig. Det gikk galt to ganger, men kunne endt verre. I 1812 sendte han et fartøy nordover, med sønnen Jens som skipper, for å kjøpe mel av russerne og slik unngå fastlandsblokaden til engelskmennene. Men engelske krigsskip lå også der, båten blei kapra og lasta tatt. Mannskap og båt slapp imidlertid fri. Året etter seilte Abel sjøl den største jekta si til Bergen, og på nytt blei de kapra. Denne gangen tok engelskmennene både båt og last. Mannskapet fikk dra sin vei, bare med «de Klæder vi havde paa Kroppen», som Abel skreiv etterpå.