Det er billigere å miste hodet med øks enn med sverd...

  

Halshogging i Bergen

Kilde: Illustrasjon fra Bergen Arbeiderblad 1863
Opphavsrett: Bergen Arbeiderblad 1863
Vilkår for bruk:

I gamle dager var det harde straffer for lovbrudd, ja direkte grusomme og barbariske kunne de være sett med våre moderne øyne. For å stjele en ost kunne man bli satt i gapestokk og for alltid stemples som et utskudd i samfunnet. Jeg vet ikke hva man ville fått for å stjele en ost i dag, kanskje vi hadde blitt bekymret for personens psykiske helse og sendt ham til legevakten? Vi hadde helt sikkert ikke kuttet av ham hodet. 

Hvis vi går langt tilbake så var det blodhevn som gjaldt, også i lovene, men rundt 1250 ble blodhevn erstattet med dødsstraff for større lovbrudd. Dødsstraff hadde vi i Norge fram til 1902, men den har ikke vært brukt siden 1876, hvis vi da ser bort fra en kort og barbarisk tid rett etter 2. verdenskrig. Den siste dødsstraffen i Lofoten og Vesterålen fikk en Ole Sivertsen fra Moland i Valberg som ble halshogd i Kabelvåg i 1860-åra. Han hadde visst forgiftet konen sin.  

Skarpretteren hadde den brutale jobben å torturere og ta livet av de som ble dømt. Det kunne være en godt betalt jobb, ikke minst fordi de dømte gjerne skulle både piskes, brennmerkes, få hode avhogd og begraves. Det kunne bli en fin sum alt i alt. 

Takster for skarpretterens arbeid på 1700-tallet: 

For et hode avhogd med sverd                  10 riksdaler

For et hode avhogd med øks                     8 riksdaler

For ei hånd eller fingrer avhogd                  4 riksdaler

Få å slå armer/ bein i stykker                   14 riksdaler

For grave en kropp ned                             3 riksdaler

For hvert knip med glødende stenger          2 riksdaler

For et brennmerke                                    4 riksdaler

For pisking                                               5 riksdaler

For å brenne en kropp                              10 riksdaler 

Jeg lurer på hvorfor det var billigere å miste hodet med øks enn med sverd. Kanskje det var vanskeligere å kutte det av med sverdet? Neida, i de dager så var det finere å miste hodet med sverd, slik at det var forbeholdt de rike og fornemme. Derfor kostet det og litt mer.

For samleie før ekteskapet, gitt at man giftet seg i etterkant, ble man gjerne bøtelagt. Gapestokken sto på torget eller ved kirken og ble brukt for mindre kriminelle handlinger. Den ble ikke avskaffet før i 1848. Kakstryking eller pisking var også mye brukt, særlig for tyveri og horeri. Offeret ble bundet til en påle, og fikk 27 piskeslag på sin nakne rygg, og hvis han eller hun var ekstra uheldig så ble de også brennmerket, bare for å være sikker på at de aldri ville glemme sine synder. I 1815 ble det heldigvis slutt på brennmerking og pisking. For grovere kriminalitet ble man sendt på straffarbeid, gjerne på livstid. Man kunne og bli bortvist, mange sørfra ble sendt til Finnmark, Lofoten og kanskje og til Vesterålen. Man skulle tro det var en velsignelse å bli sendt til slike paradis, men i gamle dager var visst det en fryktelig straff.   

Noen dommer fra Bø i Vesterålen: 

1722: To tilbakestående, Ole Tomesen 21 år og Beret Tomesdtr. 23 år, som var bror og søster, ble dømt for blodskam. Beret fikk et dødfødt barn som Ole var far til. De ble halshogd, og kroppene ble brent til skrekk og advarsel. Henrettelsen skjedde på Likhaugen på Vinje - og derfor heter det ennå Likhaugen der.  

1733: Karen Andersdtr. fikk barn med faren sin. Det var blodskam. Dom: ”Begge skal miste sitt liv. Hans boes lodd til kongen at være forbrudt.” 

1736: Hushjelpen hos futen, Margrete Andersdtr., ble funnet med et dødt barn i sengen som ikke var fullbyrdet. Dom: ”… efter lovens page.920, Art 8 som hun sitt foster med villie hafde ombraft, thi M. A. derfor … miste sin hals.” 

1756: Guri Olsdatr. ble dømt for å stjele tre oster. Da man mente at hun ikke hadde trengt å stjele dem, ble hun dømt til å stå i gapestokken utenfor kirken.  

1783: Anders Jensen ble dømt for å stjele stoff, tørkleder, silkebånd, tobakk, litt sprit, kniver m.m., ialt verd 20 riksdaler. Han ble bøtelagt, pisket, brennmerket i pannen og sendt på straffarbeid resten av sitt liv.  

1787: N. N. dømt til gapestokk, 20 dagers fengsel, bot og til å betale forsørgelse for sin kone. Han ble dømt for å ha behandlet sin kone på en ukristelig og barbarisk måte både før og etter at hun ble sinnssyk.  

1811: Mordet på Skagen. Ole Steffensen slo i hjel sin sønn i fortvilelse og armod. Dommen var hard – kniping med gloende tenger, avhogging av hånd, avhogging av hodet, hodet på stake og alt gods til kongen. Dommen ble fullbyrdet på Alteret i Skagen, og hodet og handa ble satt på stake på et skjær rett ved. Dette var den siste henrettelse i Bø. 

Så vær glad for at du bor i et land der vi ikke er fullt så barbariske og hjerteløse som vi en gang var. Men i mange andre land kan du bli fengslet uten dom, miste lemmer og hode for de merkeligste ting. Det er nok best å holde seg hjemme

Litteratur:Straume, Rolv 1962. Bø Bygdebok bind 1. Norge: AS Peder Nordbye – Tromsø