Ender

  

Stokkand (to hanner og en hunn)

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Brunnakke

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Krikkand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Stjertand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Toppand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Ærfuglpar; innfelt: praktærfugl

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Havelle (øverst) og kvinand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Sjøorre (øverst) og svartand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Siland (øverst) og laksand

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

Ingen annen fuglegruppe i Vesterålen er samlet så synlig og fargerik som endene. Normalt deles de i tre grupper: gressender, dykkender og fiskender.

Gressendene leter etter mat ved å stå på hodet i vannet med stjerten i været, de svømmer med bakkroppen høyt hevet, og de letter uten tilfart.

Den mest kjente av gressendene er stokkanda. Den er tallrik og meget tilpasningsdyktig og befinner seg like gjerne i sentrum av byene som i vegetasjonsrike vann, dens naturlige biotop. Noen trekker, men mange stokkender overvintrer langs kysten; Lofoten og Vesterålen er et viktig overvintringsområde. Stokkanda er nærmest altetende og tar både planter og virvelløse dyr.

En annen tallrik gressand er brunnakken, som for det meste trekker til De britiske øyer og kysten av kontinentet innenfor. Den lever av planteføde, som den normalt henter fra grunne vann, men den beiter også gjerne på land.

Den siste virkelig tallrike gressanda er krikkanda. Det er vår minste and. Som stokkanda er den stort sett altetende, og dens trekkruter er mye lik brunnakkens.

Stjertanda er en fåtallig hekkefugl i Vesterålen. Den kan overvintre, men de fleste trekker til Afrika. Den lever mest av plantekost, men tar også smådyr.

Av mer sjeldne arter av gressender som regelmessig observeres er skjeand, snadderand og knekkand.

Dykkendene dykker normalt etter mat, de svømmer med stjerten nedi vannet, og de trenger å ta fart for å lette. De er stort sett knyttet til vann, enten ferskvann eller sjøen.

Toppanda er en tallrik hekkefugl i Vesterålen og kan påtreffes i mange vann. Den trekker i vinterhalvåret til De britiske øyer og nordeuropeiske farvann. Den lever i all hovedsak av bløtdyr.

Ærfuglen er et av våre kjæreste "husdyr". Kystfolket har opp gjennom årene utnyttet dens egg og dun. Føden er animalsk, spesielt blåskjell. Den er standfugl, men foretar lokale forflytninger. Den er sårbar overfor predatorer (rovdyr), garn og oljesøl.

En nær slektning, men atskillig mindre kjent, er praktærfuglen, som hekker på Svalbard, men de ytre kystområdene av Lofoten og Vesterålen er et av landets viktigste overvintringsområder.

Kvinanda hekker ikke, men ses årlig om sommeren i forbindelse med myting (fjærfelling).

En annen art som overvintrer langs yttersiden av Vesterålen er havelle, men den hekker ikke her. Den er mer utsatt for oljesøl enn noen andre ender på grunn av stadige, men korte forflytninger.

Svartand og sjøorre overvintrer fast i de ytre kystområdene.

Andre dykkender som er registrert i vårt område er taffeland, bergand og stivhaleand.

Fiskendene har en slank kroppsform med et langt, tynt, sagtakket nebb. De er utmerkete dykkere og lever utelukkende av fisk. To arter er registrert i Vesterålen.  

Silanda er en tallrik hekkefugl, som kan påtreffes både i vassdragene og langs kysten. Den overvintrer i store antall. Laksanda er også tallrik, men da i forbindelse med mytingstrekk sommer og høst; den opptrer da ved kysten.