Erler og piplerker

  

Skjærpiplerke (til venstre) og heipiplerke

Kilde: Wikipedia
Opphavsrett: Wikipedia
Vilkår for bruk:

  

Linerle

Kilde: Mareno Leonhardsen
Opphavsrett: Mareno Leonhardsen
Vilkår for bruk:

Feller for artene innen familien erler er at de er heller små, smekre fugler med lange haler og bein. De lever av insekter de for det meste fanger på bakken.

Vi har to arter av piplerker i Vesterålen: skjærpiplerke og heipiplerke, sannsynligvis også trepiplerke. De er brunspraglet og skilles fra lerker ved at de er slankere og har lengre hale. Samtlige legger reirene på bakken. Heipiplerka er sannsynligvis vår vanligste hekkefugl utenom løvsangeren og finnes fra kysten til høyfjellet, mens skjærpiplerka er en utpreget kystfugl. Dette gjenspeiles i matvalget da den, foruten insekter som piplerker flerst, i tillegg også tar en god del småkryp i strandsonen.

Mange fuglearter knyttes til vårens komme, og av disse er linerla blant de kjæreste. Denne tillitsfulle fuglen er umiskjennlig i sin lysegrå fjærdrakt og svarthvite hode. Den finnes over hele landet og er knyttet til kulturmark og bebyggelse. Reiret kan legges på ulike steder, men helst med dekning ovenfra. Linerla lever av insekter og smådyr, som den tar både på bakken og i luften. Som "kjære barn" flest har den fått mange klengenavn. Vanligst hos oss er "dissa", "møkkerdungdissa" eller "møkkerdungskrika" da den tripper rundt med nikkende hode og vippende stjert.