Falker

Er en heldig, kan en få oppleve fire ulike hekkende falkearter i Vesterålen. Det som særpreger dem, er de spisse vingene og deres fremragende flygeferdigheter. Ulik andre rovfugler jakter de først og fremst etter fugler i luften, og de bruker primært andre fuglers reir, spesielt kråkefuglers.

Den minste arten er dvergfalken, som helst hekker i høyereliggende strøk, vanligvis i gamle kråkereir da den ikke bygger reir selv. Den kan bli drøyt 200 gram.

Den er en typisk småfugljeger, men tar også til takke med smågnagere og insekter.

Den er trekkfugl, og de fleste trekker til Sør-Europa.

Tårnfalken er velkjent for mange da den ofte er å finne nær tettbygde strøk og den "stiller" oftere enn andre falkearter, det vil si står stille i luften med flagrende vinger på jakt etter bytte. Den lever mer enn andre falker av smågnagere og insekter.

Arten trekker i hovedsak til det sørvestlige Europa.

Kystfalken framfor noen er vandrefalken. Den hekker normalt i bratte bergvegger.

Den er det raskeste dyret i verden og kan stupfly i godt over 300 km/timen.

Denne falken lever nesten utelukkende av fugler den fanger i flukt, men den er svært allsidig i artsvalget, fra stokkender til småfugler.

Som navnet antyder, er vandrefalken trekkfugl (Nordsjølandene), men noen få kan overvintre i Vesterålen.

Vår og verdens største falk er jaktfalken, som kan bli drøyt 2 kg. Den hekker nesten bare i ravnereir da den ikke bygger egne kvistreir.

Fuglen er gjerne dårlig likt av mange, for den er rypejegeren framfor noen, spesielt om vinteren; om sommeren varierer den kostholdet mye mer.

De fleste voksne fuglene er standfugler.