Gjess
Den best kjente arten av gås i Vesterålen er grågås. Det er den eneste som hekker her, helst på holmer og øyer langs kysten. Den er ganske tallrik. Vinterhalvåret tilbringer den i Vest-Europa.
Grågåsa, som gjess generelt, er planteeter, og den beiter oftest på landplanter, gjerne på dyrket mark.
Kortnebbgås og hvitkinngås observeres på trekk hver vår fra slutten av april til midten av mai. Flere tusen av dem, spesielt kortnebbgås, raster da ei kort stund i Vesterålen før de flyr videre til hekkeområdene på Svalbard.
Med ujevne mellomrom ses også andre gåsearter, som oftest på trekk, så som snøgås, kanadagås og tundragås, men det er mer spredte observasjoner.
Kritiske faktorer for gjess er tilgang på beiteområder og, for grågåsa, uforstyrrede beite- og myteområder (gjess som andre andefugler myter, hvilket vil si at de mister alle svingfjærene, de lengste vingefjærene, samtidig, og da kan de ikke fly i en periode).



