Gjøk

Få dyr er så myteomspunnet som gjøken, noe som har sin bakgrunn i artens mystiske levesett og spesielle økologiske rolle. Menneskene oppdaget tidlig at gjøken ikke la egg i egne reir, men snyltet på andre arter. De enkelte hunnene spesialiserer seg på spesifikke vertsfugler som de legger sine egg hos og hvis egg de imiterer. Gjøken bruker flere arter som  verter, men heipiplerka er den vanligste. Gjøkungen klekkes og vokser fort, og vertens egne egg eller unger blir sparket ut av reiret.

Dens særegne låt etterlater aldri tvil om at gjøken er kommet. Men selv om alle har hørt den, er det mange som sjelden eller aldri har sett en gjøk, for det er en sky fugl. Det er en tidlig trekkfugl som kommer fra vinterområdene i det tropiske Afrika i mai og drar igjen i august. De voksne drar før ungene - så en kan saktens undre seg hvordan ungene vet hvor de skal - for de finner alltid fram til rett sted.

Gjøken, voksne som unger, lever utelukkende av insekter, gjerne sommefugllarver.

Gjølen er en gjenganger i folketroen. Her nord het det at gol gjøken første gang på bar kvist, ble det uår. Det er også flere ulike varianter av å kunne ønske seg tre ting om en kom seg under et tre med en gjøk i.