Huldra i båten

Huldra gikk på tur nedover bakkene i Nilsåsen i Bø og sang glad og kjælte med kyrne sine. Kyrne rautet og spiste gress. Huldra tok tak i halen sin og viftet med den så fint. Hun sprang ned til Saltvannet med Straume og la halen oppi. Hun ville ha fisk til middag. Og det fikk hun også.

Hun satte seg på ei av kyrne og ba henne gå, men kua rikket seg ikke. Hun måtte forte seg, tiden var knapp, for snart kom sola. Hun måtte få med seg kyrne også, for det var det kjæreste hun eide.

Plutselig hørte hun et brøl bak seg. Hun snudde seg, og der stod Nøkken. Hun skulle til å springe, men Nøkken var for rask. Den tok alle kyra ned i dypet. Huldra ropte og skrek, men til ingen nytte.

Men så kom plutselig Nøkken tilbake, for å ta Huldra, men Huldra var smart. Hun ropte ut: Nøkken, Nøkken, Nøkken! For Nøkken tåler ikke at andre sier hans navn, så han skrek, kastet seg ut i vannet igjen, og ble der.

Huldra snudde seg raskt, og løp så fort hun kunne.

Hun måtte ikke bli til stein. Huldra sprang opp på et fjell nær Åsantinden, og der var det et vann. Hun så seg rundt, for hun trengte en båt til å komme seg over. Og så fant hun en båt. Hun satte seg oppi båten og rodde alt hun hadde for å nå til hula si.

Men det var for sent. Da hun var kommet halvveis tittet sola fram bak åsene og Huldra ble til stein.

Nå kan du se både Huldra og båten nær Åsantinden.

Dina