Johnsingene på Sandstrand

Etter at jekteskipperen og gjestgiveren Isach Johnsen på Sortland døde i 1817, satt enka hans, Birgithe Dishington Johnsen igjen med to halvvoksne sønner, et stort jordegods og en gjeldspost på Sortland. Hun kvitta seg med gjelda ved å selge sin halvdel av gården og virksomhetapå Sortland, trolig under et visst press. Deretter flytta hun til Sandstrand med sønnene. Jordegodset fikk for ettertida navnet Sandstrand-godset. Det omfatta gårdparter rundt i heile Vesterålen, unntatt Andøy. Sandstrand hørte med der, og også prestegårdene i Øksnes og Bø. Alt dette ga Johnsingene, som de blei kalt, en av de største formuene i regionen, og sjølsagt også betydelige inntekter. Mot slutten av 1800-tallet begynte de imidlertid å selge gårdpartene. Da sønnene, Hans Olai og Ove, gifta seg først på 1830-tallet, delte mora Sandstrand likt mellom dem. Etter hvert som jordegodset blei delt mellom flere arvinger og salget av enkeltgårder tok til, ga dette mindre formue og lavere inntekt til hver arvepart. Ove Johnsen begynte snart å skape andre inntektskilder, både på sjø og land. Han starta opp handel på Sandstrand, og han begynte med notdrift.