Julekort

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø fra 1950-tallet.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø i 1953. Funnet i smia ved Steinesjøen.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø i 1944. Funnet i smia ved Steinesjøen.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø i 1952. Funnet i smia ved Steinesjøen.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø i 1952. Funnet i smia ved Steinesjøen.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø i 1952. Funnet i smia ved Steinesjøen.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

  

Julekort til Ellen Hagen i Bø fra 1950-tallet.

Kilde: Museum Nord - Bø museum
Opphavsrett: Museum Nord - Bø museum
Vilkår for bruk:

Tradisjonen med julekort ble skapt i 1843 av den engelske forretningsmannen Henry Cole. Han fikk kunstneren John Horsley til å lage et kort. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag samt verdige trengende som fikk almisser til jul. Teksten var «A Merry Christmas and a Happy New Year to you».

Det første norske julekortet ble trykket i Bergen i 1870, men det var først på 1880-tallet at det ble noen særlig produksjon. Mange kort ble importert, særlig fra Danmark og Tyskland. Postverket hadde også en del innflytelse på denne nye trenden, for først i 1883 ble det lovlig å sende private kort. Først etter århundreskiftet ble julekort vanlige.

Motivene på de første norske julekortene var nasjonalromantiske scener. Den første norske julekortnissen ble tegnet av Wilhelm Larsen i 1883, men nissetegneren framfor noen ble likevel Nils Bergslien. Han spesialiserte seg på humoristiske bilder i norsk bondelandskap med fyldige smånisser med stor lue og langt, hvitt hår.

Andre populære kort var de med geografiske motiver, men også innen julekort var der motesvingninger. Ved århundreskiftet var «heltekort» populære, spesielt bilder av Fridtjof Nansen eller Henrik Ibsen. Rundt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske kort.

Julekortskikken spredte seg fort fra byene til landsbygdene. Selv om religiøse motiver ble mer populære, holdt likevel nissekortene stand. Under krigen ble kort med nisser i røde toppluer brukt i motstandskampen; tyskerne forbød bilder med røde luer i 1942.

De nasjonalromantiske motivene holder stand, for selv i dag foretrekker nordmenn fjøsnisser og vinterlandskap på sine julekort.