Kailen og Kailskjæret på Lokkøya

Det var ein huslyd; kaill, kjerring og onga som ha' tenkt å seggel te kjerka. Di vesst at det kom te å bli storm, men di ville trosse Vårherre, og sett' så avstad likevel.

Då di kom mefjords, kvelva båten, og straum og vind førte folk og båt me' seg til lands. Kailen, ongan og båten rak i land me' Bøholmen og Storholmen, men kjerringa flaut på krinolinen og rak lenger inn og nådd' land i Valan.

Til straff for di trossa Vårherre, let han di bli te stein, og slik e' di å sjå den dag i dag.

Nedskrevne av fru Judith Sandjord Eikenes, slik ho hadde hørt segna av morfaren, Martin Larsen, Lokkøy.