Kvalsauktrollet og Eidsfjordtrollet

I riktig gammel tid bodde det et stort troll i Kvalsaukfjellet her borte. Borte i Eidsfjorden bodde det et som var likeså stort. Nu var det slik at Kvalsauktrollet hadde sett seg lei på at Eidsfjorden gikk full av sild hver bidige haust, mens det i Hognfjorden knapt var steiksild å få. Han spekulerte mye på hva som gikk an å gjøre med det her, men det var ikke så enkelt.

Men så en natt han hadde vært på besøk  hos Eidsfjordtrollet, fant han ut at det måtte gå an å grave ei renne fra Eidsjorden og over til Sortlandssundet. Så kunne silda gå rett gjennom og inn på Hognfjorden. Han var kommet på Vikeidet da han kom på dette, og  han begynte med en gang å sparke bort noen fjellknauser med treklumpene. Knausene ligger den dag i dag på eidet. Så var det mindre å ta i den dagen han skulle ta til å grave.

Nå er det ikke bare bare å stjele sild fra naboen selv om man er troll. Så Kvalsauktrollet måtte nytte høvet engang Eidsfjortrollet var borte. Men så passet det seg slik at Eidsfjordtrollet for til Finnmarka for å måke på land den lodda som sto tjukk inni fjorden der. Dette fikk Kvalsaukingen vite. Nu passet han på. Han tok den store fjøsreka si og la av gårde til Eidsfjorden og til å måke. Det var dugelige spatak han tok. Den dag i dag kan du se hvordan han sopte fra side til side: Jørgenfjorden!
Slottnesbogen, Straumfjorden, Olderfjorden, Valfjorden, Bjørndalsfjorden og alle de andre fjordene innover. Da han var kommet så langt som til Frøskeland omtrent, begynte det å lysne og karen fikk det travelt. Men hastverk er lastverk. Da han skulle ta et siste skikkelig spatak på vestersiden, brøt han skaftet av reka. Men nu var det også blitt så lyst at han måtte ta på heimveien. Han slengte skaftet ifra seg å la  av gårde i sinne og med god fart over Vikeidet. Han brydde seg ikke om at han trakket nedi dypeste myra og på Vik la han rett på hav. Han kom seg akkurat heim før sola sto opp, men ennu kan du se fotsporene hans i Vikmyrene, og Vikøya, Verholmen, Feskholman og Kringelskjæret er auren som datt av støvlene hans der han for. Og i Eidsfjorden ligg Reka og Skaftnesset og vitner om at historien er sann.