Marmælen

På gården Hjellesand i Øksnes i Vesterålen bodde det i gamle dager en mann som fikk marmælen på kroken en gang han satt og fisket ute på fiskeplassen Breigrunnen. Mannen ga marmælen kofta si og tok han med seg på land, og plasserte marmælen i naustet. Om natta ble det et forferdelig uvær, som også varte neste dag. Marmælen ville likevel ut til det stedet han var blitt fisket opp, Mannen syntes at været var altfor stormfullt til å fare ut på sjøen, men måtte likevel i vei. Naboene mente at mannen som for ut på havet i et sådant Guds vær, måtte ha gått fra forstanden.
Da de kom ut på Hjellesandvika sa marmælen:
Det larmer i fjell,
det brumler i hav,
signe den mann
som kofta ga.
Da de hadde rodd et stykke ut på vika, satte marmælen i en skrallende latter. Forundret spurte fiskeren hva han lo av. Marmælen svarte: Fordi ingen kjenner den prektige fiskeplassen vi nå farer over. Han fortalte da hvor medene var, og nå fortsatte turen ut til bestemmelsesstedet. Der hoppet marmælen over bord uten å vise seg mer.
På tilbakeveien prøvde mannen å fiske på det stedet marmælen hadde anvist. Her var fiske så villig til å bite at båten snart ble fylt. Seinere trakk mannen ofte båten sin full her, mens naboene hans, som ikke kjente fiskeplassen, som fikk navnet Stabburet, rodde langt ut på de fjerneste fisklakker uten å få det aller minste.