REGINE NORMANN - NORDLANDETS FORFATTERINDE
Regine Normann
Kilde: Bø kommune
Opphavsrett: Bø kommune
Vilkår for bruk:
Regine Normann var en kjent forfatter i Norge de tre første tiår av vårt århundre; det knyttet seg alltid store forventninger til hennes nye bøker, og aviser over det ganske land kom med anmeldelser. Etter andre verdenskrig har imidlertid forfatternavnet Regine Normann vært relativt ukjent i store deler av landet. Når hun de senere år igjen er kommet fram i offentligheten, har det sammenheng med en økende interesse for Fortellingen. Regine Normann bærer fram fortellingen på sin spesielle måte, særlig i sine eventyr- og sagnsamlinger. Den muntlige nordnorske fortellertradisjon klinger med i Normanns tekster, men utformingen av tekstene er hennes egen. Hun var en genuin forteller, dypt rotfestet i den landsdelen hun kom fra. Fortellingen var en del av hennes hjerte og hennes sinn.
Regine Normann trådte sine barnesko i Bø i Vesterålen og tilbrakte sine unge kvinneår samme sted. Men hvem var egentlig denne kvinnen som gikk den lange veien fra en anonym tilværelse i ei lita kystbygd i Vesterålen til berømmelsens tinder i hovedstaden?
Regine Normann - pionèr blant kvinnelige forfattere nordfra
Regine Normann var den første kvinne nordfra som slo gjennom som forfatter og etablerte seg i det litterære miljøet i Kristiania etter århundreskiftet. Med sin debutroman Krabvaag (1905) ble hun med ett slag kjent som Nordlandets forfatterinde - den som hadde autoritet på nordnorske forhold og kjente fiskeres og småkårsfolks levevis. Og hun viste det lesende publikum et helt annet Nordland enn det romantiserte bildet de kjente fra litterære skildringer; Regine Normann skrev om hverdagens harde slit, om lekpredikanters tvilsomme virksomhet, om kystfolkets hverdag i stort og smått. Hun bar fram sin egen kultur og høstet stor anerkjennelse for det.
Forfatterskapet
Regine Normann gjennomgikk et livsløp preget av en meget dramatisk og begivenhetsrik første halvdel, etterfulgt av en rolig og tilbaketrukket andre halvdel. Noe av den samme bevegelsen kjennetegner forfatterskapet hennes. Regine Normanns litterære prosjekt er farget av at hun først bearbeidet sterke opplevelser fra tidlige kvinneår, skrev ned sitt livs erfaringer med refleksjonens ettersmak. Så gikk hun over til eventyret, som alltid lå i bunnen av hennes liv og kreative evne.
Regine Normanns forfatterskap omfatter 18 bøker som ble publisert i perioden 1905-1934. Hun debuterte med den sosialrealistiske romanen Krabvaag (1905), etterfulgt av bøkene Bortsat (1906) og Stængt (1908). Denne delen av forfatterskapet har tematisk en del likhetstrekk med Regine Normanns livshistorie.
Deretter fulgte to bøker som handler om å være lærerinne i Kristiania, Barnets tjenere (1910) og Fåfængt (1911). I perioden fra 1912 til 1920 ga så Regine Normann ut 5 romaner, alle lagt til nordnorsk miljø. Vi finner historiske romaner som Dengang - (1912) og Eiler Hundevart (1913), den siste bygd over et sagn fra Malnes i Bø. Senere kom romaner som tar opp religiøs problematikk, Riket som kommer (1915), og kvinneproblematikk av ulikt slag, Berit Ursin (1917) og Havørnens nabo (1921). Normann ga også ut ei barnebok, Den graa katt og den sorte (1915) og ei bok stilet til sine tidligere elever, Til guttene mine ute i den vide, vide verden.
Etter 1920 publiserte Regine Normann kun fortellinger. Først kom Min hvite gut (1922), så to eventyrsamlinger, Eventyr (1925) og Nye eventyr (1926), etterfulgt av to samlinger med Nordlands-sagn, Nordlandsnatt (1927) og Det gråner mot høst (1930). Normanns siste bok, Usynlig selskap (1934), består også av fortellinger.
Det har vært sparsomt med nyutgivelser av Regine Normanns bøker. Debutromanen Krabvaag kom i nyutgave i 1976, barneboka Den graa kat og den sorte i 1969, de to samlingene eventyr ble slått sammen og kom ut under tittelen Ringelihorn i 1967, 1972 og 1977, alle utgavene illustrert av Kaare Espolin Johnson. I 1994 kom Regine Normanns eventyr i nyopptrykk av originalutgavene fra 1925 og 1926, illustrert av Gerhard Gjerding.
Regine Normanns livsløp
Regine Normanns livsløp
Regine Normanns livsløp representerer et ekstraordinært kvinneliv påbegynt sent på 1800-tallet. Hennes liv ble tidlig preget av store omveltninger og brudd, uerstattelige tap av omsorgspersoner og nye etableringer som innebar å finne seg til rette i fremmede miljøer.
Serine Regine Normann ble født i Mårsund, Bø i Vesterålen 29. juli 1867, datter av Tina Amalie, f. Lockert fra Mårsund i Bø og skolelærer Mikkel Normann fra Steinsland i Trondenes. Serine Regines fire første leveår var lykkelige, men farens død i 1871 førte til en omveltning for familien; moren satt da igjen med fem barn under 8 år.
Som 5-åring kom Serine Regine i huset til velstående slektninger i Breivika utenfor Harstad. Der gikk hun de tre første skoleårene sine, før det ble flytting tilbake til Bø, til morbror Nikolai Lockert og fru Karen i Mårsund. Serine Regine ble konfirmert i Bø kirke, der innførselen i kirkeboka viser at hun fikk "Udmerket godt" i karakter. Den første voksne yrkeserfaring fikk hun som guvernante for barna til presten Uchermann i Bø.
Så skjedde noe uventet. Første nyttårsdag 1885 giftet Serine Regine seg med Peder Johnsen, lærer og klokker i Malnes annekssogn i Bø. Hun var 17 1/2 år gammel, han var 38. Denne ekteskapsinngåelsen ble begynnelsen til mange ulykkelige år i Malnes, og i ettertid hadde aldri Regine Normann noe positivt å si om sin første ektemann og samlivet med ham. Noen år etter giftermålet fikk fru Serine Johnsen ansettelse som vikarlærer i Malnes, et arbeid hun høstet ros for. Det var i disse vanskelige årene hun begynte å skrive - etter eget utsagn mot ektemannens vilje - og det blir sagt at hun gjemte manuskriptene sine i ei fjellhule ikke så langt fra plassen der de bodde. I ettertid er denne hula kalt Sina-hula, oppkalt etter Serine, som gikk under navnet Sina. Etter 9 års ekteskap forlot imidlertid Serine Johnsen ektemannen og søkte sørover til hovedstaden for å skaffe seg utdannelse som lærerinne.
Kristiania skulle komme til å by på mange muligheter for Serine Regine. Der avla hun lærerprøve ved Olaf Bergs høiere lærerinneskole i 1897, der fikk hun ansettelse som lærerinne ved Kristiania folkeskoler, der kom hun med i forfattermiljøet i Kristiania og fikk etterhvert styreverv i Den norske Forfatterforening.
I 1905, samme år som Regine Normanns litterære debut, ble ekteskapet med Peder Johnsen oppløst. Året etter giftet hun seg med forfatteren Tryggve
Andersen. De ble et kjent par i forfatterkretser i hovedstaden, blant annet holdt ekteparet jevnlig litterære salonger. Men heller ikke dette ekteskapet varte, det ble oppløst i 1913.
Ved skilsmissen fra Tryggve Andersen var Regine 46 år gammel. Først nå ble hennes navn Regine Normann i privat såvel som offentlig sammenheng, tidligere hadde dette navnet kun vært hennes forfatteridentitet. I privatlivet var stormene over nå, smulere farvann ventet. Yrkesmessig hadde Regine Normann ennå mye ugjort, og mange gode arbeidsår lå foran henne. Hun fortsatte sin lærergjerning til oppnådd pensjonsalder i 1932, og hun produserte tekster jevnt og trutt helt til siste bokutgivelse i 1934.
Regine Normann framhevet selv at hun hadde to livsverk, hun var forfatter og hun var lærer. I mer enn 30 år arbeidet hun som "guttefrøken" ved Sofienberg skole i Kristiania. Hun var en elsket og respektert lærerinne som elevene mintes hele livet. Nettopp som pedagog fikk Regine Normann utnyttet sine evner som forteller, hun brukte fortellingen som undervisningsmetode i mange fag. Dessuten gjorde hun en stor innsats for barn og bøker gjennom et mangeårig virke for opprettelse av skoleboksamlinger. Utrettelig ivret hun for litteraturens evne til å stimulere barnas fantasi, og hun var svært skeptisk til "fornuftige" barnebøker.
Regine Normann søkte stadig nordover til sine heimtrakter og sin familie, det var nordpå hun hentet inspirasjon til store deler av sitt forfatterskap - gjennom levende folketradisjon og sterke naturinntrykk. Hun reiste helst langs kysten med båt, det ble mange hurtigruteturer i årenes løp.
Regine Normanns siste reise nordover satte et fantastisk punktum for hennes søken tilbake - som var den regissert. I juli 1939 satt den aldrende kvinnen i en jernfugl og skuet ut over barndommens rike; Regine fløy med sjøfly fra Trondheim til Harstad. Hun flyttet da til Steinsland i Skånland kommune, til gården hennes far kom fra, der broren Kristoffer Normann bodde. Men hennes opphold nordpå skulle bli kortvarig. I begynnelsen av august 1939 ble Regine Normann syk og innlagt på Harstad sykehus. 12. august 1939 reiste hun tilbake til farsgården og døde der to dager senere, 72 år gammel.
Regine Normann som forteller
Det er fortellingen som er Regine Normanns adelsmerke - den muntlige såvel som den skriftlige fortelling behersker hun med glans. Karakteristisk for hele hennes forfatterskap er den relativt korte, avsluttede tekst som er mulig å lese, lytte til og framføre i en sammenhengende sekvens. Slike fortellinger legges inn i Normanns romaner og publiseres som enkeltstående tekster i blader og tidsskrifter. Men det er først mot slutten av forfatterskapet at Regine Normanns interesse for eventyr og sagn nedfeller seg i skrift og overtar hele forfatterskapet. Omsider er hun er kommet dithen at hun makter å føre i pennen det stoffet som bestandig har ligget i henne.
Det er som eventyrforteller Regine Normann er mest kjent og avholdt. Av alt det hun skrev, er det eventyrene som har vist seg å være de mest levedyktige tekstene, de blir stadig oppført av barneteater, skoleklasser og dukketeater. Hennes eventyrtekster ble utprøvd og polert i samspill med barn, i et klasserom sammen med mange småskolegutter, under opplesningsstunder der stive barneøyne fortalte Regine Normann at hun hadde nådd sitt mål - nemlig å føre tilhørerne inn i eventyrets verden. Eventyrfortelleren Regine Normann hadde tro på eventyret - og hun hadde tro på barnets fantasi. Hun trodde at eventyret hadde mye å tilføre barn, at det kunne bringe dem bort fra en vanskelig virkelighet for en stakket stund, at det kunne stimulere og utfordre dem.
Livet og eventyret
Det er en bevegelse i Regine Normanns forfatterskap, en sirkelbevegelse som besnærende antyder en sammenveving og parallellføring mellom diktverk og eget liv. I sitt forfatterskap ender hun i eventyret og det overnaturlige etter en lang vandring i sosialt relaterte problemstillinger og kvinneproblemstillinger. I sitt eget liv søker hun mot slutten tilbake til barndommens og eventyrets nordnorske landskap, tilbake til det mystiske og mytiske, "det Nordland som svinder og dør hen".
Eventyret i vid betydning er den ledetråd som følger hele Regine Normanns livsløp og virke - eventyrets tekstlige mangetydighet og eventyrets iboende kraft til stadig på nytt å fengsle tilhørernes sinn. Det er fortellingen som er drivkraften i hennes liv, i hennes litterære prosjekt og i hennes livslange arbeid med formidling av muntlig tradisjonsstoff. Slik vil eventyrets grunnakkord prege hele hennes arbeid - og hennes livs beretning.
Kommentarer 
Upassende innhold