Sagnet om Arnipa - påvirkning fra norrøn tid

I Gylfaginning (Den yngre Edda) står denne fortellingen, som har en klar parallell til de kristne variantene av sagnet om kirkebyggeren:

Da gudene hadde fått Valhall og Midgard, kom det en byggmester som tilbød seg å sette opp ei borg på tre år. Borga skulle gi vern mot bergriser og rimtusser. Men byggmesteren ville ha Frøya, sola og månen i lønn for arbeidet. Gudene var enige om å ta i mot tilbudet, men krevde at arbeidet måtte gjøres unna på en vinter. Ellers fikk ikke byggmesteren den lønna han krevde. I tillegg krevde gudene at byggmesteren ikke fikk ha hjelpere med i arbeidet. Byggmesteren ba da om at han måtte få lov til å bruke hesten sin, og det fikk han.

Arbeidet med borgen foregikk om nettene, og hesten gjorde dobbelt så mye arbeid som byggmesteren. Da det bare var tre dager til at byggverket etter avtalen skulle være ferdig, begynte gudene å bli redde. De kunne på ingen måte gi byggmesteren den lønna de hadde lovet. Derfor ba de Loke om hjelp siden Tor på dette tidspunktet var  i Austerveg for å slå i hjel troll. Loke skapte seg da om til en hoppe, og lokket byggmesterhesten bort i skogen. Dermed ble arbeidet forsinka. Da byggmesteren forsto at han ikke ville bli ferdig i rett tid, ble han rasende; han kom i ”jotunvreide”. Gudene forsto da at byggmesteren var en bergrise, og sendte bud på Tor. Tor kom straks heim og slo bergrisen i hjel. Men Loke sitt forhold til byggmesterhesten, førte til at han seinere fødde en fole, som var Sleipne – hesten med åtte bein som Odin seinere brukte å ride på.