Samer i Kleiva

Mesteparten av 1700-tallet bodde det samer i det som da blei kalt Bøkleiva eller Bømarka, i dag Kleiva. De hadde kontakt over til den samiske befolkninga på Eidsfjordsida, og i kirkeboka kunne det ofte stå at de bodde i Sildpollmarka eller Valfjordmarka. Prestene kjente vel ikke så nøye grensene mellom gårdene i utmarka. I Sortland bodde samene på et begrensa antall gårder, mens de ellers i Vesterålen var spredt på flere steder. De livnærte seg med fiske, jordbruk, jakt og fangst. Riktignok bodde de et stykke fra Sortlandssundet, men de fiska også i Eidsfjorden. De blei kalt for husmenn i de offentlige kildene, familiene eide ikke jord og hadde heller ikke langvarige leieavtaler, bygsler. På denne tida var det ikke vanlig at samer og bumenn gifta seg med hverandre.Fra omkring 1720 kjenner vi navn på de samene som bodde her, og vi veit derfor at flere av dem har stor etterslekt i Vesterålen. Fra midten av 1800-tallet og framover skilte de seg i stadig mindre grad fra den øvrige befolkninga. Husmannsplassene i Bømarka blei overtatt av norskættede husmannsfamilier fra omkring 1770.