Samisk bosetting på Verhalsan

Av Kine Anette Johnsen

Den tidlige bosettingshistoria vi kan kartlegge på Verhalsan, er svært lik den vi finner på nabogårdene. Det er lenge ei reint samisk historie. Alle opplysningene om ødetid må derfor tolkes som "uten bygslere", og samene bygsla ikke, eller fikk ikke bygsle jord før langt ut på 1700-tallet. Utover 1700-tallet blei samene stadig mer bofaste på Verhalsan, og ei tid etter 1750 fikk de også bygselbrev på sine parter. Sjøl om gården hadde bare halvparten så stor landskyld som Jørland, lå folketallet jamt over like høgt på begge gårdene så lenge bosettinga var samisk. Det henger sikkert sammen med den samiske ressursutnyttinga, særlig bruken av utmarka. Den første norske brukeren kom til Jørland i 1848, og da blei det fort slutt på den samiske bosettinga der. Folketallet gikk også en god del ned i en periode framover.