Snurpenotfiske med ny oppfinnelse

Elvenes Notcompagni var i aktivitet helt til etter andre verdenskrig. I 1914 kjøpte de ei snurpenot til, og året etter dampskipet "Rulten". Flere av mennene fra Steiro var aktive notfiskere, mange av dem var baser og skippere. En av dem var Karl Reinsnes som har fått en vei på Steiro oppkalt etter seg. Riddervold Pettersen, som var den som hadde innført snurpenota til Vesterålen, gjorde også en oppfinnelse som kom notfisket til gode. På snurpenøtene var det festa ringer som det gikk ei line, snurpelina, gjennom. Ved å trekke i snurpelina, blei nota trukket sammen til en pose som silda blei stengt inne i. Det var tungvint å trekke den lange snurpelina gjennom ringene for hvert nytt notkast. Pettersen fant derfor opp en notring som kunne åpnes og lukkes med en enkel og sikker mekanisme, og dermed gjorde arbeidet enklere og raskere. Notfiskemiljøet gav også arbeidsplasser på land, ikke minst i tider da fortjenesta var god. I 1916 etablerte for eksempel Ludvig Iversen butikk på Elvenes, men allerede året etter blei butikken nedlagt, og han og kona flytta til Helgeland. Skredder Fredrik Walthinsen dreiv også sitt handverk på Steiro noen år, men etter første verdenskrig kom en periode da det var vanskelig både for sildefiskeriene og for handverkere, og Walthinsen og familien flytta til Sortland.