Svaler
Tre arter hekker i Norge, og samtlige finnes i Vesterålen. Fellestrekk er at de er små fugler og fremragende flygere med lange, spisse vinger og kløftet hale. De lever utelukkende av insekter de fanger i luften, men de foretrekker ulike typer. Alle tre artene hekker gjerne i kolonier, selv om låvesvala er langt mindre utpreget i så måte. Samtlige er trekkfugler.
Låvesvala hekker, som navnet antyder, helst i forbindelse med mennesker, ofte inne i hus. Reiret er skålformet og gjerne plassert oppå en bjelke. Den er mindre sosial enn de andre svaleartene. Det er den mest fargerike av svalene med sin blåsvarte overside og brystbånd, rødlige panne og strupe og hvite underside. Halen er sterkt kløftet.
Taksvala er blåsvart på ryggsiden med unntak av den hvite haleroten (beste kjennetegn i flukt) og helhvit under. Reirene plasseres på utsiden av hus, andre menneskeskapte verk eller fjellvegger.
Mens taksvala gjerne finnes litt opp mot fjellet, er sandsvala en utpreget lavlandsfugl. Den hekker i kolonier i bratte sandvegger, oftest nær vatn. Den er jevnt brun på oversiden, lysere under, og den har kun en svakt kløftet hale.
Svalene bruker som værtegn. Flyr de lavt, er det tegn på regn da de reagerer på endringer i lufttrykket.



