Troster

Trostefuglene utgjør en stor og variert familie av små til mellomstore fugler. De fleste foretrekker skogsterreng. I de fleste tilfeller er hunnene mer diskret farget enn hannene.

Rødstrupen er fåtallig i Vesterålen, men en hører gjerne denne lille fuglen med det røde brystet oftere enn en ser den. Ofte er rødstrupen den første fuglen som begynner å synge om morgenen. Reiret legger den normalt godt skjult på bakken. Her finner den også småkrypene den lever av.

En av våre dyktigste sangere er fjellets nattergal, nemlig blåstrupen. Som klengenavnet antyder, treffer en helst denne fuglen i kratt- og småskog opp mot fjellet - selv om fjellfugler her nord ofte også finnes ved kysten. Av utseende er den umiskjennelig med sin glinsende blå strupe-/brystflekk med rødt felt i. Sangen er meget variert og vakker, som gjerne inkluderer klokketoner (derav et annet klengenavn: bjellefuglen). Reiret legger den på bakken, og den lever mest av insekter og andre smådyr den finner på eller like over bakken.

Rødstjerten virker nærmest eksotisk med sin rustrøde stjert og bryst, blågrå overside og svarte ansikt. Den hekker fåtallig i åpen bjørkeskog, og reiret legges alltid i hulrom på eller over bakken - også i fuglekasser. Den lever mest av insekter.

Buskskvetten er relativt fåtallig i åpen skog. Ulik mange andre småtroster er den lite fargerik med brunspraglet rygg og lysere underside. Reiret legger den godt skjult på bakken

Mens de færreste har sett buskskvetten, har nok de fleste, spesielt fjellvandrere, både sett og hørt steinskvetten. Den er en tallrik hekkefugl i åpent, steinet terreng, og den ses oftest der den står og vipper på en stein og varsler. Den er lys blågrå av utseende med en svart stripe over øyet. Reiret legger den helst i naturlige hulrom på bakken. Det er også på bakken den finner mest av sin føde i form av insekter og andre smådyr.

Samtlige arter nevnt overnfor hører til småtrostene. Stortrostene er ofte mer kjente blant folk flest: de er større, ganske vanlige, mange relativt lite sky,  og de er ganske enkle å artsbestemme. En finner også mange gode sangere i denne gruppen. Stortrostene henter normalt maten sin fra bakken, gjerne meitemark. De er trekkfugler, men overvintrere er ikke uvanlige.

Ringtrosten er en tallrik hekkefugl hos oss, hvor den foretrekker trefattig, kupert terreng. Den er svart med en hvit, halvmåneformet flekk i brystet. Reiret plasseres gjerne i en småbusk eller på berghyller.

Den andre svarte trosten vår er, naturlig nok, svarttrosten! Kun nebbet og ringen rundt øyet har en annen farge, nemlig gult. I Vesterålen hekker den fåtallig, helst i områder med litt tett vegetasjon. Reiret ligger på bakken eller lavt i buskskiktet. Sangen er utrolig vakker med en særegen fyldig tone. Det er ikke uvanlig at svarttrosten overvintrer.

Vår vanligste trost er gråtrosten, som hekker i all slags skog. Med sitt grå hode og rygg og spettede rustgule bryst er den vanskelig å forveksle med andre arter. Den kan hekke i små kolonier og oftest i trær. Gråtrosten ses gjerne i hagene, der den tripper rundt og leter etter meitemark. Mange har nok også hatt den ublide skjebne å treffe på "skittrosten", for gråtrosten nøler ikke med å bombardere dem som måtte komme hekkeplassen for nær. Mange overvintrer, spesielt når det er mye rognebær.

Som navnet antyder, er måltrostens sang både variert og vakker. Den hekker vanlig, men fåtallig i all slags skog. Den er brunspraglet med nesten hvit, flekket underside. Reiret plasseres godt skjult i trær.

Rødvingetrosten er en tallrik hekkefugl i all slags skog. Den er brunspraglet, men med tydelige rødbrune felt på sidene og på undersiden av vingene. Reiret plasseres normalt i trær. Den har en variert sang med tydelige dialektforskjeller.