Tru og overtru

Av Hans Paulsen

Enkel og snau forklaring på tru: Sikker overbevisning om ting og foreteelser en ikke har noen viten om. Men tru er også personlig tillit.

Overtru: Sikker overbevisning om ting og foreteelser som på grunn av sin overnaturlighet ikke stemmer med den alminnelige tru.

Her tar jeg med noen aspekt der de som lever eller har levd med dette var heilt overbe­vist. Kan vi kalle det fellesnevneren av tru og overtru?

Grisen skal slaktes på fløan sjø og veksan måne, da blir den lett å skålde. Det samme gjelder for barbering!

Høymugla må rykkes på fløan sjø.

Bunød: for ikke mange årene siden var bunød en vanlig foreteelse på småbruk utover landet. Utover våren kunne det bli så ille at enkelte av dyra ikke greide å stå på båsen, men måtte bæres ut på groren om våren. I svala var kun en liten høydott igjen, kanskje nok til ei vondling til ett dyr. Den skulle ligge der til nytt høy kom i hus. Brukte en opp denne dotten, var det et varsel om et dårlig høyår kommende sommer (J. Sandjord).

Fisken måler: Før i tida var det vanlig at folk rodde ut etter kokning, særlig om høsten. Spenninga var stor, da som nå, hvor mye og hvor stor ble fangsten i løpet av dagen? Den første fisken en fikk, ga beskjed om det. Den ble lagt i midtrommet på halvtri-rømmingen, som var vanlig båtstørrelse. Etter ei stund dor­ma fisken av og løfta på sporden: Så høyt som sporden rakk opp på fiskfjøla, så høyt ville fangsten nå i rommet i løpet av dagen. «Nei, sjå kor han mål'!» vart det sagt (J. Sandjord).

Sikkert merke i Bø: Dersom du en dag ufor­varende mister en gaffel eller ei skei i golvet, kan du være sikker på at det kommer et «damesmenneske» til gårds om kort tid.

Mister du en kniv, kommer det en mann (noen sier at du får høre om et dødsfall). Mis­ter du heile knivskuffa, ryr huset fullt. Et annet sikkert merke: Setter skjura seg på vassbordet, kakker og hakker og holder et sva­re leven, kan du være sikker på at «ei god skravlkjerring» kommer på besøk.

Hikke og blemme på tunga: Fremdeles kan det finnes folk som trur at når man en dag får hiksting (hikke), er det folk som på samme tid ett eller annet sted omtaler vedkommende lite fordelaktig. «Kem e det som slarva om mæ nu?» blir det sagt. - Det samme sa en hvis en fikk blemme på tunga (J. Sandjord).

Kleie, kløe: Kleie eller kløe i høyre hand betyr at en må gi fra seg noe, f. eks. en gave, og kleie i venstre hand at en får noe, kan vente å motta noe (Sandjord m.fl.)

Å være fæg (feig): Feig siges den at være, som af skjæbnen er bestemt til at dø, og hvis død er nær og uundgaaelig. Baade ordet og begrebet er fællesgermanske og henger sam­men med den almindelige tro paa at mennes­kets skjæbne er forudbestemt. «Han fell som feig er og ikkje som ufeig er». (Aschehougs konversasjonsleksikon 1909.)

I Bø sa de f. eks.: «Du e ikkje fæg i år!» når en kom på besøk etter lang tid. Men dersom skjura en dag kakka på vindusglaset eller rypa kom fykanes gjennom åpen dør eller gjennom vindusruta, spådde det dødsfall i huset eller nærmeste familie: «Kem e det som nu e fæg?» sa de gamle (H.D.Hansen, Gimstad.)

Med det samme vi har emnet: «Vi såg (ikkje) fægda a han.» Noen sa «ferten», kan være noe som likna på ham, i et skumskott. Noen sa: «Nu e fægda ute og går!»

Og i samme slengen: Hvis ungene i leik og moro bredte noe over ansiktet eller over hode og ansikt, sa foreldre eller besteforeldre: «Ta vekk det breislet og ikkje gå og vent dauinga!» (J. Sandjord.)

Første høybøra som skulle inn på låven i slåtta, måtte bæres av kona på gården, da ble det mange saulam om våren (M. Hansen, For­øya).

Når sauene trekker ned fra fjellet, ventes uvær.

Skrubber hesten halen og gumpen mot gjer­de eller vegg, blir det regn.

Flyr kråkene høgt fra eine heia til den andre, blir det godt vær.

Galer hanen om kvelden eller natta, ventes uvær. Det samme kan ventes hvis rypene kom­mer ned i skogen.

Hvis kråkene bader eller fisker, blir det regn.

Er gauken hes så han ikke galer tydelig, blir sommeren regnfull.

Når skoddedotten (skoddloppen) ligg i Malnesberget, blir det nordavind snart. (O. Antonsen, fra Haugen.)

Når Kvalnesberget (Lofoten) får disig, lysblå farge om sommeren, blir det regn utpå dagen (H. D. Hansen, Gimstad.)

Når skodda ligg mefjells i Nordfjellan (nordsida av Straumsjøen), blir det regn dagen etter (Magnar Hansen, Forøya).

Når du kjenner tydelig og sterk duft av råt­tent tang fra fjæra, blir det regn (allment i Bø).

Når svana i Saltvatnet trekker sørover under Holsjøleitet, er det et sikkert tegn på sørligver med regn (M. Hansen, Forøya).

Nymånen som sigd lavt nede i sydvest, høst og vinter, liggende på rygg, er sikkert tegn på svært sterk vind fra sydvest (O. Tingstad, Svinøya).

Dersom svana fer av Førpollen til Svinøyva­len, blir det sørligver og mildt (T. Andersen, Fjærvoll).

Om høsten og vinteren når det er kaldt med is på poller og viker, får en plutselig høre sva­na og havella begynne å synge. Det er sikkert tegn på sørvest og mildver (J. Sandjord).

Sikre tegn på regn om sommeren:

- hømmergauken mekrer - katta eter gras - måsen beiter på eng og mark, går i flokk - kat­ta begynner å vaske seg med venstre labb.

Når fisken spreller når den sløyes etter at du er kommet på land, blir det sterk vind (skadever). Det samme hvis den lever lenge etter at den er kommet i båten, også flyndre (A. Annaniassen, Kleppelva).

Hvis du bærer høyriva på nakken med tinde­ne opp, blir det regn (vanlig tru i Bø).

Høst og vinter: Når nordlysa en kald kveld trekker sørover himmelen og kommer sørom himmelekvator, er ullen og skoddeaktig, blir det sterk vind fra sørvest med mildvær, og som oftest regn innen to dager.