Snarset Gård

  

Snarsetvågen ca. 1962

Kilde: Originalbildet er lånt av Bernt Pedersen
Opphavsrett: Bø kommune
Vilkår for bruk:

  

Snarsetvågen ca. 1952

Kilde: Originalbildet er lånt av Bernt Pedersen
Opphavsrett: Bø kommune
Vilkår for bruk:

  

Snarsetvågen/Snarsetnessan ca. 1976

Kilde: Originalbildet er lånt av Elly Jakobsen
Opphavsrett: Bø kommune
Vilkår for bruk:

  

Snarset anno 2006

Kilde: Anne-Lise W. Robertsen
Opphavsrett: Bø kommune
Vilkår for bruk:

Gårdsnummer 12 i Bø kommune.

Snarset er i Bø kommune. Navnet er blitt skrevet Snorsetter i 1567, Snarsetter og Snorsetter i 1610, Snarsetter og Snarsedtr i 1613, Snarsecher (!) 1614, Snorten (1) 1615, Snarset 1616 og 1618, Snarsett og Suarsetter (!) 1617 og Snarsætt i 1723.

Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne:

”Er vel sammensatt med Mandsnavnet Snara, der forekommer ret ofte i Norge I middelalderen, og i Formen Snare findes paa Jæderen i 1519 og endnu er i Brug i nogle Bygder paa Vestlandet. Mindre rimeligt er det vel ved dette Navn at forklare 1ste Led af Snar (Snaar) n, Krat.”

Valget står her mellom å tolke første ledd i gårdsnavnet som avledning av et mannsnavn eller et naturfenomen. Rygh holder på det første, mens Finn Myrvang i Bøfj. -81 hevder det motsatte: ”Snarset (lang a) kjem nok av snar, ris-snar (høyrt i Bø) ”skogkratt”. Finst også i forma snår, i norske og svenske dialektar.” Han nevner også Snarset (med Snarsetskjerran) som navn på et utmarksområde midt på Andøya. Denne tolkninga høver godt med naturtihøva på gården, og vi må rekne dette som ei rimelig forklaring på navnet.

Snarset ligger mellom Ramberg - mot øst - og Lokkøya på vestsida. Gården går fra strandlinja og opp til fjellet, en ganske smal "korridor" mellom nabogårdene. Dette har sikkert vært en attraktiv boplass på linje med nabogårdene Ramberg og Lokkøya. Det er nok størrelsen på arealet - ikke kvaliteten - som har ført til at Snarset i den gamle matrikkelen kun var skyldsatt til om lag halvparten av nabogårdene.

På Snarset har man gjort fornfunn som tyder på at området var nytta av folk  heilt tilbake til steinalderen. Kniver og en spydspiss av skifer er daterte til yngre steinalder. Det anses som mulig at gården var tatt opp allerede i jernalderen, og i høgmiddelalderen blir den rekna som sikkert at det var fast gårdsdrift på stedet. Det ser ut til at Snarset, i likehet med fletallet av gårdene i Bø,  lå øde i tida etter svartedauden i seinmiddelalderen.

Det er rimelig å anta at gården blei tatt opp igjen i nyryddingstida omkring 1500. Så langt som vi kan følge gården i skriftlige kilder etter ca. 1600 har gården vært i drift heile tida. 

Beleilig til fiskeri, sies det om Snarset i 1723. Det er lett å være enig i denne karakteristikken. Gården ligger fritt til ut mot havet i sør-aust, med gode lendinger og båtoppsett mellom landtungene som går lik halvøyer ut i havet. En av brukene - 12/9 - har navnet Lendinga, noe som viser at her har sjøen vært en daglig arbeidsplass opp gjennom hundreåra.

Kilde: Arve Elvik/ Bø kommune