Autorisert Bø i Sortland Gård

  Autorisert

Kilde: Museum Nord
Opphavsrett: Museum Nord
Vilkår for bruk:

Creative Commons License

Gårdsnummer 13 i Sortland kommune

Navnet Bø er blant de eldste norske gårdsnavna, og tyder på at dette har vært en stor og sentral gård. Bø betyr rett og slett en oppdyrka plass der folk bor, en gård. Navnetypen går tilbake til eldre jernalder. Gården grenser mot Holand langs Kleiva-elva, mot Steira langs Skiftebekken. Fra Bø går det to dalfører innover øya, Bødalen og Bøkleiva. Før bilveiene kom gikk det mye ferdsel gjennom Bøkleiva til Eidsfjorden. Det er ei brei strandflate på Bø, med fleire rekker med gårdsbebyggelse. Den beste jorda har nok vært i midten, langs raet. Bebyggelsen på Røa, i rekka ovenfor, er trulig blitt oppdyrka seinere. Røa betyr rydningsplass. Langs stranda er det også ei rekke gårder. Her var det tidligere husmannsplasser. Det er god jord på Bø. Gjennom hele 1800-tallet var Bø en av de beste gårdene i Sortland, ofte den beste. Her blei det dyrka korn og gras, det var godt beite og også tilgang på brenselstorv og litt skog. Ei lita gårdskvern der en kunne få kornet malt, var det også. Utover 1800-tallet blei stadig mer av gården oppdyrka. I 1875 var det heile femten hester, vel sytti kyr og nesten 180 sauer på gården. Samtidig satsa mange av gårdbrukerne på storsildfisket. Auken i husdyrtallet gjenspeiler også folkeveksten. Omkring 1820 bodde sju familier her, og etter hvert som nye generasjoner kom til, blei jorda delt. I 1907 var det blitt 42 gårdsbruk på Bø. Som for de andre Sortlandsgårdene sør i sundet var det brukbare landingsforhold for nordlandsbåtene, men ikke for motorbåtene da de kom. Fisket blei drevet mange andre steder enn i Sortlandssundet, for eksempel fra Langenes vær, der blant annet Anders Nilsen på Bø hadde hus sist på 1700-tallet. Seinere blei Bø ikke minst kjent for å ha mange notfolk og også andre sjøfolk. Bø var også i tidligere tider noe av et sentrum i bygda. I 1769 kjøpte sorenskriver Henrik Bull gården fra kongen. Seinere i hundreåret, fra 1775 til 1785, var det prestegård her. Presten Erik Leganger og fru Anna Dorothea Wisløf overtok gården, og etter dem bodde også kapellan Tarald Angell og Margreta Irgens på Bø. Bø hadde også lensmannsgård i mange år, fra rundt 1680-tallet til omkring 1770. På slutten av1800-tallet blei også butikk, poståpneri og damskipsekspedisjon på Bø. Tidlig på 1900-tallet var det verft og verksted her, med produksjon av Bønes-motoren. I etterkrigstida er det nok Kleiva landsbruksskole som har gjort gården kjent for folk utenfor bygda. I Sortland bygdebok, Gård og slekt. Del I, skriver Johan Borgos mer detaljert om Bø og de som har bodd der.


Innhold knyttet til dette emnet
Tittel Lagt inn av Autorisert Dato
Landbruksskole i Kleiva fra 1953 Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:04:24
På sørafiske etter silda Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:22:36
Utvandring Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:26:04
Lokal sommertid på Nordbø Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:31:12
Den første kvinna i kommunestyret i Sortland Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:36:46
Innvandring fra sør Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:38:46
Underjordiske i utmarka? Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:40:31
Samer i Kleiva Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:42:32
Kirke på Bø i Sortland? Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:44:15
Gårdshaug med spor etter folket på Bø Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:46:19
Jernalderfunn på Bø Karl Laurits Olsen Autorisert 2007-09-11 22:47:57
Hustuft fra middelalderen i Kleiva Åsa Elstad Autorisert 2008-10-13 14:40:10
Jordkjeller i Kleiva? Åsa Elstad Autorisert 2008-10-13 15:42:12
Tuft i Kleiva fra etterreformatorisk tid Åsa Elstad Autorisert 2008-10-15 14:43:39
Gammetuft i Kleiva Åsa Elstad Autorisert 2008-10-15 14:53:16

Kart

Relasjoner

Om innholdet

Kilde:
Åsa Elstad
Opphavsrett:
Museum Nord
Vilkår for bruk:
Creative Commons License
Lagt inn av:
Karl Laurits Olsen
Organisasjon:
Museum Nord
Dato:
2007/09/11