Kilde: Museum Nord
Opphavsrett: Museum Nord
Vilkår for bruk:
Gårdsnummer 14 i Sortland kommune
Opphavet til navnet Steira, eller Steiro som det ofte skrives, er usikkert. Det er mulig det er en gammel navnetype. I løpet av åra er det brukt skrivemåter som Steinro, Steinra og Stennrøe, noe som kan gi rom for tolkninger som steinra eller steinrydning. I verket Norske Gaardnavne blir navnet tolka som "en Aabning i Sten eller mellem Stene". I sør går grensa mot Bø langs Skiftebekken, i nord er det Prestelva som skiller Steira fra gårdsnummer 15, Sortland. Steira ligger på ei brei strandflate som har gitt rom til to rekker gårdsbruk bak hverandre. Fra Steira går Elvenesdalen inn mellom Steiroheia og Bøblåheia, og gjennom dalen renner Elveneselva, som er den største elva på gården. Den eldste dyrka jorda ligger på raet som ligger et stykke fra sjøen. Mellom raet og fjellfoten er jorda myrlendt. Jorda nedenfor raet er etter hvert blitt oppdyrka. På 1700-tallet blei gårdsbruket Elvenes etablert, og på 1800-tallet kom det tre hovedbruk til: Nordnes, Nord-Steiro og Myrland. Trulig begynte disse tre som husmannsplasser. I 1802 blei Steira regna som den tredje beste jordbruksgården i Sortland, i 1845 var den på topp sammen med Bø. Tjue år seinere kunne gården fø bortimot 60 kyr. Så kom storsildtida, folk konsentrerte seg mer om det de kunne få opp av havet, og veksten i husdyrholdet flata ut. Både det som kom fra havet og jorda gav etter hvert rom til mange. På 1600-tallet bodde 2-4 familier der, rundt 1800 ti, hundre år seinere femti og i 1950 omkring hundre. Flere av slektene på Steira har bodd der i mange generasjoner. Brukene blei stadig oppdelt for å gi plass til nye generasjoner og også til tilflyttere. Gården hadde også flere sentrumsfunksjoner, i perioder var det lensmann, doktor, bank, skole og butikker her. I siste del av 1900-tallet er det bygd ut flere boligfelt på Steira. Som på nabogårdene i sør har mange fra Steira rodd fiske i Langenes vær, og noen hadde også rorbu der. En av dem var Kristen Klaussen, som endte sine dager i et forlis utenfor Langenes i 1745 sammen med tre andre menn fra Steiro. På gården var det bare ei skjerma havn, ved Jektneset. Ellers er Steira ikke minst kjent for sildefiskerne, blant annet gjennom Elvenes Notkompagni som blei etablert av Petter Robertsen i 1871, og notkompaniet A/S Silden som sønnen hans, Riddervold Pettersen startet etter 1900.
Innhold knyttet til dette emnet
| Tittel |
Lagt inn av |
 |
Dato |
| Snurpenotfiske med ny oppfinnelse |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 10:58:31 |
| Lærer, herredskasserer og bankkassererer |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 11:24:03 |
| Elvenes Notkompagni og innføring av snurpenota |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 11:31:05 |
| Utvandring fra Steira |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 12:40:38 |
| "Utliggerborgere" med handel på Steira |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 12:42:59 |
| Skinntrøya fra Steira |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 12:44:49 |
| Spinnehjul fra jernalder eller seinere på Steira |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 12:46:18 |
| Steinalder på Steira |
Karl Laurits Olsen |
 |
2007-09-12 12:47:36 |
| Brudekrans |
Åsa Elstad |
 |
2007-10-16 12:05:56 |
| Notring |
Åsa Elstad |
 |
2007-10-16 13:58:42 |
| Melkesil av tre |
Åsa Elstad |
 |
2008-01-08 16:19:48 |
| Falsejern |
Åsa Elstad |
 |
2008-11-07 09:55:25 |